Ja! Jeg var interessert i datamaskiner i veldig ung alder. Jeg er født og oppvokst på Filippinene, og mesteparten av barndommen ble tilbrakt på onklenes datakafeer (PC bangs). De var fulle av gamere og datanerder. Jeg brukte altfor mye av fritiden på gratis internett og bare spille på datamaskiner. Jeg spilte mange strategiske spill som Age of Empires, StarCraft og Warcraft. Og så var det Vice City, Grand Theft Auto og andre ting jeg ikke burde ha spilt. Siden jeg var dyktig i spill og datamaskiner, var det jeg som ble IT-eksperten i familien.

De var veldig støttende, i hvert fall når det gjaldt STEM-delen. Jeg tror de rett og slett ikke visste hva videospill handlet om. Moren min var veldig fornøyd med at jeg valgte en teknisk karriere siden hun også studerte informatikk på skolen, men hun fulgte etter hvert drømmen om å bli danselærer.

Det å være QA-ingeniør betyr at man er ansvarlig for kvaliteten. Testing er en del av det, men min rolle er også å gjøre teamet i stand til å ta informerte beslutninger når det gjelder å innlemme nye funksjoner. Vi vurderer risiko, tenker på hvordan «bra» ser ut, hva et produkt skal være, tilgjengeligheten og appellen. Så det er noe mer enn bare «fungerer det?» Det handler om å lage et produkt som folk vil like. 

QA er en inngang til å lære om de forskjellige delene av videospillutvikling fordi du jobber så tett med alle utviklerne og forstår pipelinen inn og ut. Du er bokstavelig talt den personen som er nærmest selve produktet.

Jeg kan uansett ikke være andre enn meg selv. Det bare skinner. 

Jeg er heldig som har et støttende team og en leder som får meg til å føle at jeg kan være meg selv og ikke trenger å forestille meg. Men også da jeg forlot college tenkte jeg at jeg faktisk ikke bryr meg om hva folk tenker lenger – jeg kommer bare til å være den jeg er og så se hvordan det går.

Jeg prøver å ha god kontakt med teamet mitt og forteller dem at det er godt å snakke ut om følelser og hvordan de har det. Jeg prøver også å være mer synlig i hvordan jeg snakker med lederne våre og representerer teamet vårt – for å stille opp på måter jeg håper andre vil. Det kan være angstfylt å snakke med ledelsen, særlig når du er ny og lurer på om du har en stemme som til og med er verdt å høre på, så jeg prøver å styrke folk gjennom mine egne handlinger.

I tillegg til å være QA-ingeniør og kvalitetsleder, er jeg også en streikeleder i en av våre ansattes ressursgrupper kalt Rainbow Rioters. Det er vår LGBTQIA+ ressursgruppe som skal fremme inkluderende samfunn i Riot og ellers. Vi planlegger å ha aktiveringer både internt og eksternt gjennom året i motsetning til kun å fokusere innsatsen rundt Pride-måneden. Teamet har gjort en rekke utrolig arbeid de siste årene, alt fra å designe t-skjorter og organisere paneler med våre skeive skapere for å feire Pride, til å tilby ressurser for de ansatte gjennom hele året.

Jeg startet i bransjen uten egentlig å kjenne mange mennesker. Deretter var det mange kvinner som hjalp meg. Men det var én spesiell person som betydde mye for meg, Cynthia Ibarra. Hun var hovedpersonen i mitt siste spillstudio, Naughty Dog. Hun dannet grunnlaget for teamet. Hun ga meg en miks av emosjonell støtte og jobbstøtte. Jeg følte at jeg kunne gå til henne for ting som ikke bare var arbeidsrelatert, men uansett hva, presset hun meg alltid til å bli bedre i jobben uten å pynte på noe.

Ikke forveksle lidenskap med utnyttelse. Slapp av. Folk ba meg alltid sette ned farten. Jeg følger fortsatt ikke dette rådet, men jeg er klar over det og jobber med det. Jeg må hele tiden minne meg selv på at jeg har en lang karriere foran meg og at det er bedre å være bærekraftig enn bli raskt utbrent. Det er så mye av livet du ikke får oppleve hvis du bare er fokusert på jobb hele tiden.

Det er virkelig vanskelig for meg, for jeg elsker å ha mange baller i luften og si: «Dette klarer jeg»! Men alle har en grense og jeg begynner å bli klar over min.

Jeg tror mange er redde for at gaming kommer til å oversvømmes av inntektsgenerering og kapitalisme. Men gamingbransjen er så engasjerende at jeg håper det ikke går den veien. Jeg tror fortsatt det er en av de beste bransjene å være i.

Jeg ser også at det har blitt et mye større mangfold i gaming. Jeg håper virkelig det kommer til å utvikle seg videre i raskere tempo enn det teknologien har gjort. Det inkluderer å prøve å få flere ulike forfattere og skapere i kulissene. For når vi bruker nye kreative bakgrunner og stemmer, blir disse synspunktene synlige i spillet.

Jeg håper hun ikke føler at hun må være den eneste stemmen for sin spesifikke demografi. Jeg vil at hun skal føle seg som én av mange, ha superstyrker, og jeg vil at hun skal normaliseres. Jeg vet at det kommer til å bli flere saker å forholde seg til da, men jeg vil ikke at det i det hele tatt skal stilles spørsmål om hun hører hjemme i bransjen.

Følg Gabby på Twitter på @gabs820 eller på LinkedIn.

I tillegg til arbeidet sitt i Riot er Gabby medlem av Project AWR, som er en organisasjon som jobber for å hjelpe asiatiske kvinner frem i gamingbransjen. Hun har også samarbeidet med De La Salle University om et av flaggskiparrangementene deres, Good Game Well Developed, som foredragsholder og mentor for studenter som er interessert i å jobbe med QA i gamingbransjen.

Women Who Master setter søkelyset på kvinner som har gitt enestående bidrag til STEM-felt. Målet med serien er å hedre disse bidragene, inspirere fremtidige ledere og bidra til å lukke kjønnsgapet innen teknologi.

Foto av: Gabby Llanillo