Jeg var ikke interessert i datamaskiner, men fra en tidlig alder var jeg veldig god i matematikk og naturfag. Disse fagene kom naturlig for meg. Et av de tidligste fritidsprogrammene jeg deltok i, var et rakettutskytingsprogram. Da jeg begynte på videregående, etter råd fra gode venner, styrte foreldrene mine meg mot datavitenskap for mitt ene valgfag, og det var da jeg først ble eksponert for programmering. Mine foreldrenes mente at selv om jeg ikke ble programvareingeniør, ville jeg i det minste kunne snakke flytende med folk i den bransjen.

Jeg tror jeg var en av bare to jenter i hele klassen – resten av elevene var gutter som programmerte for moro skyld. Hele greia var fremmed for meg, og foreldrene mine hadde ikke bakgrunn i faget selv, så jeg måtte klare meg selv. Så, ja, på den måten var det skremmende. Men jeg lærte mye og fikk et veldig godt grunnlag i et prosedyrebasert programmeringsspråk kalt Turbo Pascal, som la grunnlaget for alt som skulle komme.

[Ler] Jeg er ikke sikker på om jeg ville sagt «støttende» eller «under tvang», men selv om jeg var opprørt over det da, for å si det mildt, viste det seg å være en av de beste beslutningene foreldrene mine noen gang tok for meg.

Nei. Jeg har aldri hatt en mentor, hverken under utdannelsen eller senere i karrieren. Jeg måtte være min egen heiagjeng og mentor, og det lærte meg at jeg kan finne min egen vei. Det ville vært fint om det var noen der for å åpne dører eller gi meg kloke råd om karrieren, men den personen kom aldri. Det jeg har innsett gjennom årene, er at ressursene vi leter etter, ofte ligger i oss selv.

Ja, ikke bare fordi jeg ønsket å vise vei for andre kvinner, men fordi jeg ønsket å hjelpe kvinner med å forstå at de i mange tilfeller allerede har det de trenger for å lykkes.

Når det gjelder hvordan plattformen ble til, planla jeg opprinnelig bare å intervjue kvinnelige ledere i tekniske avdelinger – tekniske ledere, teknologidirektører, informasjonssikkerhetsledere; slike roller – for en podkast, og å dele historiene deres med verden i håp om å inspirere andre. Den samme uken som podkasten ble lansert, ble jeg kontaktet av noen som skulle holde en sammenkomst for fremtredende kvinner innen teknologi, og de ønsket at jeg skulle holde en tale på et lunsjarrangement. Jeg fortalte dem historien min, det ene førte til det andre, og før jeg visste ordet av det, holdt jeg åpningsforedraget på arrangementet i stedet! Det var da alt tok av.

Ikke lenge etter utviklet jeg det første tilbudet mitt, som var et program for forhandling om lik lønn utformet for å sørge for at kvinner har den nødvendige informasjonen, og beskytte dem mot å bli underbetalt i forhold til mannlige kolleger.

Jeg skulle ønske det var mer vanlig at folk snakket om hva de re redd for og usikker på rundt «bedragersyndromet». Bak lukkede dører er folk villige til å snakke om hvordan de først fikk panikk da de fikk en utfordrende eller høyprofilert oppgave. Når folk i bransjen viser selvtillit offentlig, oppfatter folk – og spesielt kvinner – dem som om de har full kontroll og aldri har lignende usikkerheter. Og det er bare ikke sant. Jeg har hatt samtaler om «bedragersyndromet» med både menn og kvinner. Det er viktig for kvinner å forstå at de ikke er alene om å føle seg malplassert.

Følg Lauren på LinkedIn, og Twitter. For å lære mer om DevelopHer, gå til nettstedet.

Women Who Master setter søkelyset på kvinner som har gitt enestående bidrag til STEM-felt. Målet med serien er å hedre disse bidragene, inspirere fremtidige ledere og bidra til å lukke kjønnsgapet innen teknologi.